Søndag. Vi dro på dagstur til Ang Thong National Marine Park. Der ble vi ganske godt kjent med den ene guiden vår, Arlix. (Uttales ca Aless.. tror jeg.) Først gikk vi oppover i fjellet for å komme til en knall grønn innsjø. Den var fredet, så vi fikk ikke lov å bade der. Det syntes vi først var litt trist, siden den selvfølgelig var ganske stilig. Men da vi så at de lå masse greier som lignet på lasagne på bunnen var det greit likevel.
Etterpå padlet vi i en gruppe med Arlix som ledet, sammen med en gigantisk haug dritirriterende partysvensker. Ikke den type partysvensker som er i Oslo, altså folk mellom 20 og 30, men en hel storfamilie som oppførte seg som fjortisser. Jeeeez. Da vi kom frem til første mål måtte de henge på den langgrunne stranda, mens vi ble padlet ut på dypet av Arlix og koste oss fælt. Hæhæ. Etterpå skulle vi liksom snorkle, men det var på et svært begrensa og ganske grunt område med veldig mye sandbunn. Ikke såå vellykka, med andre ord. På vei hjem (båtturen fra Ko Samui var laang.. typ 2,5 time eller noe) hang vi med Arlix og en amerikaner vi ble kjent med mens vi badet og snorklet (Brad) på dekket bak, og fikk øl og lokale rariteter mens sola stekte fra vannspeilet. Jeg ble selvfølgelig dritsolbrent. Brad viste seg å være en stereotyp av de sjeldne (nerd med militær-pappa), i tillegg til å ha litt stalker-tendenser. Vi ditcha så det sang etter. Stakar.
På kvelden skulle vi ut og spise med Arlix. Vi møtte han på stranda og var på vei bortover mot byen, Fishermans village, da det kom frem at hans plan var at vi skulle bli hentet av broren og en venn, som skulle kjøre oss ca ti min utenfor byen, for der var det er bra sted. Vi ble naturligvis en smule skeptiske, og var glade for å ha peppersprayen trygt på plass i veska. Etter mye om og men, blant annet en ganske lang telefon til en noe (evt drit-) skeptisk kjæreste i Norge, sa vi at vi ikke ville være med, men valgte heller å spise på den første og beste restauranten vi fant. Han ble veldig nervøs og skuffa, og det hele ble igrunn ganske kleint, spesielt fordi han når han var nervøs ble ENDA dårligere i engelsk. Da skjønte han ikke et ord av hva jeg sa, og det eneste som dugde var Cecilies forenklede Thai-engelsk. Pro. Det ble bedre etterhvert, og vi ble med han bort i “båten til vennen hans” som viste seg å være den store tourbåten vi hadde vært ute med tidligere på dagen, der vennen hans tydeligvis crashet om natta. Vi satt på dekk og drakk øl/cola mens de spilte gitar og sang med sine falske stemmer. Arlix hadde pyntet seg for oss, så fra å se ut som det han var, 19, så han mer ut som han var 12. Søtt.
Mandag. Litt slitne av all sightseeingen, Cecilie hadde fortsatt megavondt i ryggen, og min rygg var megasolbrent fra dagen før. Vi bestemte oss derfor for å ta vår første soledag. Brad kom innom og spurte om vi ville leie scootere og cruise litt rundt på øya, vi sa at vi ikke skulle ut den dagen, fikk nr hans og sa vi skulle ringe hvis vi var hyppe på å finne på noe. På kvelden, akkurat da vi skulle ut, sto plutselig Brad i baren og spilte biljard med noen kids. Hva faen, tenkte vi, men hadde igrunn ikke så mye valg. Vi klarte å på en måte spørre om han ville være med, uten å egentlig si klart ifra hvor vi skulle, og dro i forveien. Jeg tror han skjønte det. Huuuffda. Men whatever, vi dro på Kathoey-show (uttales ca khatåy), altså det shemalene kalles i Thailand. Kuuult! Litt synd at jeg hadde vidvinkel, for da ser det ut som det er så langt fra, men vi satt på første rad og var helt med. Fikk likevel mange bra bilder derfra, og Cecilie har også mange bra, blant annet oss sammen med dem, men her er et lite utvalg.
“Hun” som ledet hele showet. Sykt kul. Hun tok en svensk fyr opp på scenen og spurte om han var gay, han trodde hun sa “are you okey?”, og svarte ja. Det skulle han ikke ha gjort.
Jeg er ikke heelt sikker på om dette er en kathoey eller om det faktisk var Diana Ross som hadde lurt seg inn på showet.
Marilyns hemmelighet. Under kjolen var en gigantisk blå truse. Diiiigg :D
Tirsdag dro vi videre til Koh Tao, en øy litt lenger nord. Der ordnet vi oss det dårlige hotellet (prøvde å spare penger, og tok derfor til takke med et litt møkkete rom med takvifte og verdens mest sleezy sengetøy for 35 kr natta), før vi tok oss en spasertur langs stranda i solnedgangen. Der fant vi en slenghuske ut i vannet og en ensom solstol. Makan til koselig klisje.
Cecilie nyter sola mens barnet leker.
Etter endel omganger i denne var det like greit å bare bade med klærne på. Diiiigg! (Denne gangen uten ironi.)
Onsdag. Den bittelille øya (21 kvkm) består ca bare av dykkesentere, så ca annenhver bygning er et dykkesenter. Vi fant det beste av de ca 50 senterene, og startet på dagen, i første omgang med litt teori. I prisen fikk vi inkludert hotell (som var mye finere), så vi flyttet dagen etter. Etter litt teori og øving i hotellets basseng fikk vi dykke på 12 meter den tredje dagen. Det gjorde vi to ganger, før vi tok “final exam” på ettermiddagen. Dag fire dykket vi også to ganger, denne gangen på 18 meter! Fancysmancy. Cecilie så en stor skilpadde, det gjorde ikke jeg. Da vi kom til overflaten trodde vi at vi så en gigantisk hvalhai, og skrek og plasket veldig mye. Det var en stein. Men her er hvertfall oss klare for dypet, pluss noen av de fiskene vi så :)
Pro?
Angel Fish (bildene av fiskene er selvfølgelig/dessverre ikke våre, men hentet fra den store verdensveven)
Etter vårt siste dykk var det middag og fest med dykkegruppa og dykkeinstruktørene våre. Jeg og Cecilie var ca de eneste som ikke hadde meldt oss på advanced course dagen etter, og derfor ca de eneste som kunne ta av den kvelden (sammen med instruktørene, som også hadde fri). Cecilie hoppet villig opp på baren og danset med instruktørene.. resten er en stor mojito-bøtte. Dagen etter (dvs tre-fire timer senere) dro vi videre til Ra Si Salai - det kommer senere, siden dette innlegget allerede er altfor langt. Det blir nok mest for mamma og pappa sin skyld.. og egentlig mest min egen, så jeg ikke glemmer..;) God sommer!
